Ting er ikke alltid slik de ser ut. For å virkelig forstå en hendelse, må du forstå hele sammenhengen, i stedet for å trekke hastige konklusjoner.
Å trekke hastige konklusjoner kan føre til misforståelser som fører til begge deler. Det beste er selvfølgelig når misforståelsen kulminerer i en gapende latter – som den morsomme historien nedenfor.
Den peker til det faktum at du noen ganger trenger hele sammenhengen før du trekker noen konklusjoner.
Kos deg!
Pekka hadde invitert sin unge kollega Linda hjem. Linda var veldig nervøs for å komme hjem til Pekka, som var mye eldre enn seg selv og var hennes nye sjef. Hvordan ville dette ende?
«Bruk dette»
Nervøst gikk Linda på døren og ringte. Pekka åpnet nesten umiddelbart.
Pekka: «Hei! Glad for at du kunne komme. Jeg har allerede forberedt alt.»
Linda: «Ja. Ja, jeg har aldri gjort dette før. Men det er spennende, det må jeg innrømme!»
Pekka: «Ikke noe problem. Det kommer til å bli bra! Jeg kjøpte en slik (holder opp). Du kan ta på deg den.»
Linda: «Nei, tuller du med meg?!»
Pekka: «Jeg tuller ikke, det vil gjøre alt mye enklere og bedre. Ta den på nå. For min skyld!»
Linda: «Ja, jeg får gjøre det da.»
«Ta det i hånden nå»
Pekka: «Ja, så begynner vi da. La oss sette oss ned.»
Linda: «Hvordan gjør man det?»
Pekka: «Du tar den bare i hånden, helt vanlig.»
Linda: «Nei? Så ekkelt!»
Pekka: «Nei da. Ta tak i toppen med en hånd.»
Linda: «Ok. Og så da?»
Pekka: «Vel, så tar du og drar med den andre.»
Linda: «Som dette?»
Pekka: «Ja, akkurat sånn. Perfekt. Det gikk bra.»
Linda: «Og nå?»
Pekka: «Nå suger du!»
Linda: «NEI! Du tuller?!»
Pekka: «Nei, jeg tuller ikke. Sug nå!»
«Bare stol på meg»
Linda: «Så ekkelt. Skal man virkelig gjøre dette?»
Pekka: «Ja.»
Linda: «Er du sikker?»
Pekka: «Ja, jeg har gjort dette før. Stol på meg. Sug nå.»
«Spre på beina»
Pekka: «Vel, hva tror du?»
Linda: «Det smakte salt.»
Pekka: «Ja, men det var godt, ikke sant?»
Linda: «Ikke så dumt i det hele tatt. Hva gjør man nå da?»
Pekka: «Nå sprer du beina.»
Linda: «Sånn her mener du?»
Pekka: «Ja, selv om du kan skille beina mer – ellers får du ikke tilgang. Jeg kan vise.»
Linda: «Ok, jeg skjønner.»
«Var det godt?»
Pekka: «Akkurat sånn. Og så tar du den i hånden igjen.»
Linda: «Hm…»
Pekka: «Når du tar den opp, legger du den i munnen. Sånn ja!»
Linda: «Hva gjør jeg med det som kommer nå? Skal jeg spise det?»
Pekka: «Ja, du kan gjøre det hvis du vil.»
Linda: «Ok. Hm.»
Pekka: «Ja, det er ikke dumt. Var det godt?»
Linda: «Ja, det var faktisk ikke så dumt. Men du, må det være så tungvint?»
Pekka: «Ja, men det skjer slik man spiser kreps…»
Jeg tror nok at du tenkte på noe helt annet i en god stund, underveis i denne historien!
Ikke vær sjenert nå, DEL hvis du trakk på smilebåndet på slutten!
