Barn er fantastiske, de er så utrolig utspekulerte. Det er lett å undervurdere deres smartheten deres og observasjonsevner bare fordi de ikke er helt hjemme i den store voksenverden enda.
Det er denne fiktive, morsomme historien er et perfekt eksempel på!
En god frekkis er aldri feil og letter i alle fall alltid opp mitt humør. Denne er dessuten en av mine absolutte favoritter.
Slutten er helt nydelig og jeg håper du ler like mye som jeg gjorde.
Frøken Annika elsket virkelig å undervise skoleelevene sine. De var så dyktige og lærte seg nye ting hver dag.
Tull og tøys
Men det var også mye tull og tøys, spesielt fra gutten Anton som var en liten tullebukk.
En dag da Annika holdt en time i norsk, måtte elevene prøve å bruke forskjellige ord i hele setninger for å vise at de virkelig forsto betydningen av ordet.
Annika snudde seg mot lille Anton og sa:
– Anton, kunne du brukt ordet «sannsynligvis» i en hel setning?
Anton vred litt på seg, så smilte han lurt og sa:
– Frøken, er det klumper i en fis?
Trodde ikke det hun hørte
Annika ble overrasket. Hva sa gutten? Hun famlet etter ordene, men sa til slutt:
– Nei, det gjør det ikke, hvorfor lurer du på det?
Anton reiste seg nå opp og smilte med hele ansiktet mens han sa:
– I så fall har jeg «sannsynligvis» bæsjet på meg…
Trykk på dele-knappen slik at vennene dine også kan se dette i dag!
